Irsksetteren skal være en glad og hengiven hund. Mankehøyde for hann er 63 -66 cm og for tispe 59 - 62 cm. Helhetsinntrykket er en smekker, kvalitetsrik hund med vennlig uttrykk.

Fargen på pelsen er gylden kastanjebrun. Kroppen skal være velproporsjonert med dyp brystkasse, muskuløst lendeparti og bredt, kraftig kryss. Hodet skal være langt og tørt, middels dypt snuteparti med mørk nesebrusk. Øynene er mørke og mandelformede med et lett melankolsk uttrykk.

Det finnes også en rød/hvit irsksetter, men denne er lite utbredt.

Forøvrig kan det sies at hunden preges av allsidighet og skjønnhet, og norsk Irsksetter klubb har 1150 medlemmer. I 1997 ble det registrert over 400 hvalper. Irsksetteren regnes som den vakreste av setter-rasene. I en periode ble det avlet på bare på skjønnhet, men etterhvert er jaktegenskapene kommet mer i fokus. Det hevdes at "grunnleggeren" av engelsksetteren brukte irsksettere i avlen for å bedre jaktegenskapene til sine hunder.

Fra 1960 - 70 årene har irsksetteren målt seg med de andre rasene på jakt og jaktprøver, med meget gode resultater. Irsksetteren er en god trekk-og kløvhund ; den er blitt NM vinner i hundekjøring flere ganger.

Irsksetteren er apportvillig, men kan være noe sta og egenrådig. Den er robust og svært godt uværskledd - når det er surt vær med vind og sludd er irsksetteren i sitt ess.