Jeg ønsket å teste sannhetsgehalten i dette og skaffet meg de nødvendige statistikker fra Statistisk Sentralbyrå.

Det er riktig at antallet av felt vilt viser nedgang. For ryper, orrfugl og storfugl fremtrer en nedgang på ca 30 %; antallet av felte harer viser enda større reduksjon. Hva som har skjedd med rådyrene, lar jeg ligge.

Det er komplekse årsaksforhold som ligger bak tallene. Når det gjelder rypejakten, er det innført bag limit mange steder. I mange fjellkommuner var det tidligere snarefangst som ”attåtnæring”. Nord i landet ble også årlig et stort antall ryper snarefanget for å gi tilleggsinntekter til fastboende. Jaktprøvesporten har vist sterk vekst – deltakerne her jakter som oftest en begrenset periode for så å konsentrere seg om sporten. Etisk har det vært økende forståelse for at formålet med jakten ikke er ”maksimal dreping”, men å få naturopplevelser og å ivareta bestanden fra år til år slik at dette fortsatt kan bli mulig.

Rypeforskere og viltoppsynsmenn hevdet tidligere at jakten hadde liten betydning for bestandsutviklingen. I de senere år har dette vesentlig endret seg til at jakten kan ha stor betydning, særlig hvis bestanden er svak. For stadig større deler av vårt land gjennomføres nå systematisk kartlegging av bestanden for å bestemme hvilken avskytning bestanden det enkelte år kan tåle. Basert på dette arbeid kan så fredning eller fastsettelse av bag limits skje. Inntrykket er at vi i stekt økende grad skaffer oss forutsetninger for forsvarlig forvaltning av rypebestanden. Et unntak kan gjelde Finnmarksvidda – TV-programmet Oddasat meldte sist vinter: ” Omfanget av ulovlig snøscooterjakt på Finnmarksvidda har nå fått et slikt omfang at det er alvorlig bekymring for at rypebestanden blir utryddet”.

I relativt beskjeden grad gjennomføres inventering av skogsfuglbestanden. Vi vet fortsatt lite om de konkrete årsaker til de store svingningene bortsett fra at rovviltets frie og beskyttede liv kan ha stor effekt. Vi opplever at sykdom som gir desimering av revebestanden kan gi eksplosiv vekst av orrfuglbestanden i et område. Forøvrig krever skogsfugljakten store ferdigheter hos jeger og hund. Inntrykket er at antallet av skogsfugl jegere sannsynligvis er i reduksjon.

Urbaniseringen av utmarksområdene har sannsynligvis stor betydning både for ryper og skogsfuglbestanden. Store bymessige komplekser reiser seg både i skog og fjell. Hafjell, Kvitfjell, Bjorli, Hemsedal, Beitostølen, Trysil og mange mange flere. I tillegg spres mindre hyttefelt tynt over større og større områder i våre ”villmarksområder”. I bygdene raser det formelig en hytte psykose – så mange hyttefelt som mulig så fort som mulig. Det kan ikke være tvil om at dette både vil gi påkjenning og nedgang i bestanden av ryper og skogsfugl.

Det må tas sterk avstand fra den kampanje NOAH driver for å få slutt på all småviltjakt. Den bygger på misbruk av tilgjengelig statistikk og hevder unyansert at jakten er årsaken til nedgangen i felt vilt. Vi som driver jakt er kanskje de som aller mest er interessert i en fornuftig forvaltning av viltbestandene slik at vi kan fortsette å få naturopplevelser i kontakt med levende vilt. Det er lenge siden at vi hadde som viktig formål å skaffe oss mat -.

Kåre Lotsberg