Fuglehundgruppa i Tromsø Hundeklubb

Vi samarbeider med:

Postadresse:
Fuglehundgruppa,
THK
Postboks 3417
9276 Tromsø

E-post til
Fuglehundgruppa

E-post til utvalg:
Jaktprøve
Dressur
Hund/Sau

Aylos første måneder
10. april 2006 - Kjell N. Engen

Jeg begynner å bli en ganske ”voksen” mann med lang erfaring med fuglehunder. Derfor tenkte jeg at det kunne være greit å dele noen treningstips og erfaringer med andre fuglehundeiere. Jeg skal i det følgende fortelle litt om hva som er gjort frem til nå med min siste hund – Aylo.

NY VALP I HUSET: Breton Reisavannets B-Aylo 8 uker. (Foto: Kjell N. Engen)

Godt jaktblod
B-Aylo ble født 26. juli 2005 og er etter mor : Locar’s Shooting Star Zela og far : Tico begge fra kennel Reisavannet og Tor Eivind Båtnes. Zela er USA – import med bl.a. 6 x 1.UK og 2 x 2. UK i sin første jaktprøvesesong. Tico er en glimrende jakthund elitehund innen prøvesporten.

Gjenvalg på Breton
Jeg har drevet med jakthunder i flere ti-år og har hatt engelsksetter, gordonsettere, strihåret vorster og har nå en snart 5 år gammel Breton hann - Nobby, samt Aylo.

Årsaken til at min siste hund ble en Breton, er den erfaring jeg har med Nobby. Han er en folkekjær og utrolig snill og rolig hund, og ikke minst en god jakthund som er forutsigbar i marka, har en utrolig arbeidskapasitet og har vært lett å dressere, både jaktmessig og i hjemmet.

Aylo ble valgt ut fra de linjene som foreldrene til han har. Jeg har sett begge foreldrene i marka, og resultatene fra jaktprøver forsterket troen på at Aylo har de genene som jeg er ute etter – dresserbar, vilfinnerevne og jaktlyst .

Første innlæring
Aylo var knappe 8 uker da han kom i vårt hus. Etter 3 dager lystret han kommando ”sitt” foran matskålen og ”reisningsordren” et mykt ”ja” for at det var ok å spise.

Etter vel en uke i hjemmet, kunne vi si at Aylo var ”renslig” – han gikk til døren når han hadde behov for å gjøre fra seg. Disse 2 elementene er ikke noe som kommer av seg selv, men krever nitidig arbeid. Dette med sitt og ja foran matskålen gjør jeg bevist med tanke på at dette skal ”overføres til fuglsituasjon” i den forstand at kommando sitt skal inn i hodet fra dag en og alltid overholdes. Et ja foran matskålen er foranledningen til reisningsordren når hunden har stand på rypa.

Jeg lar ikke Aylo få gå ut eller inn av dørene uten først et sitt og deretter må han komme etter meg. Dette gjør jeg for å prege lederskapet overfor han. Jeg overfører dette til bilen, slik at ikke hunden stuper ut når bildørene åpnes. I de første ukene etter å ha fått valpen i huset, blir den trenet kun i forbindelse med mat og dørene.

Ellers blir det mye lek og kos for å skape trygghet for valpen. Jeg er veldig opptatt av at en valp skal føle seg trygg i sitt nye hjem, og vite hvem som ”leder i flokken”

Konsekvens
Jeg har erfart at det å være konsekvent i dressuren, betyr utrolig mye for å lykkes med en hund. Det jeg sier nei til en dag, gjelder også de neste dager/måneder/år. Det å være konsekvent i hva som er tillatt og ikke tillatt, skaper trygghet for hunden. Når Aylo gjør ting den ikke får lov til, eller ikke gjør ting den får ordre om – og som jeg vet den kan – korrigerer jeg så hurtig som mulig og roser straks den ”er der jeg ønsker”.

Innkalling
Trening på innkalling starter jeg med så snart valpen har registrert hvor og når den får mat. I de første ukene er det mat 4 ganger daglig. Jeg passer på at Aylo er opptatt med lek eller annen aktivitet før jeg kaller på han og lokker med matskålen samtidig som jeg sier : Aylo her !
Dette overfører jeg til utetrening hvor godbit benyttes når den kommer inn på kallesignalet.

Etter hvert som valpen lystrer innkalling, blir det lengre og lengre mellom hver gang den får godbit – jeg skal ikke bare være en matstasjon for den. Jeg trener også litt lineføring fra valpen er 10 uker, men her er jeg svært varsom og har ikke valpen i line ved fot lenge av gangen.

Hva slags hund
Lengden og intensiteten på lineføringen økes etter hvert som valpen modnes. Og her er vi ved et meget viktig punkt i dressuren. Etter min erfaring er det meget viktig å analysere/finne ut hva slags psyke valpen har. Er den litt ”tøff” – litt myk – litt ”slu/uærlig”. Dressuren må legges opp etter hundens psyke ingen hunder er like og skal ha lik dressur. Dette er viktig for blant annet den måten vi skal korrigere for uønsket atferd.

Rypevinge
Når det gjelder utendørs trening, begynner jeg svært tidlig med rypevinge festet i snøre og stang. Allerede når hunden er 9 – 10 uker leker jeg litt med vingen. Det går svært kort tid innen den tar stand og ved å bevege vingen litt kombinert med et ja – stuper den etter vingen.

Dette gjør jeg ikke regelmessig, men gjerne en to ganger i uken de første fire/fem ukene.

Møte med fugl
Når det gjelder trening med valp ute i marka, tar jeg Aylo med fra han er 4 måneder. Jeg har alltid Nobby med og lar Aylo få løpe det den orker selv ute i terrenget. Den følger etter den eldste hunden så lenge den orker, for deretter å springe sine egne veier. Om det skulle være fugl i det terrenget jeg benytter, lar jeg gjerne Aylo få være med på ”artigheten” med reising av fugl osv. Men dette lar jeg skje bare inntil Aylo selv ”våkner” på fugl – altså når jaktlysten og byttelysten vises. Da lar jeg den ikke få være med på fuglsituasjon med Nobby.

Provokasjon
Når jaktlysten blir mer og mer fremtredende, øker jeg også intensiteten på lydighetsdressuren.

Nå er det ikke lengre snakk om at hunden skal lystre innkalling, sitt eller å gå ved fot, men hvor raskt ordrene blir utført. Jeg kjører alle former for provokasjoner i slik trening, det er bare fantasien som setter begrensninger i hva slags provokasjoner som kan benyttes.

Jeg korrigerer for ”ulydighet” eller treghet og roser straks hunden gjør det jeg ønsker. På denne måten opplever jeg at vi bygger opp et tillitsforhold som gjør valpen trygg på meg, den vet hva jeg vil og jeg opptrer ærlig overfor den. Da kan den få være valpet og leke som valp, for den vet hva som er lov eller ikke.

6 måneder
Aylo begynte å viser jaktlyst og byttelyst i en alder av 6 måneder. Da begynte treningen ute i terrenget for alvor. Den får jakte alene og sammen med andre hunder. Men viktigst er det at den får jakte mest mulig alene. Finner den fugl og går i stand, følger jeg den opp og er nærest mulig den i slike situasjoner. Jeg gir den min støtte når den reiser fugl og når den prøver å gå etter, roper jeg nei eller sitt 1 maks 2 ganger. Nytter ikke dette lar jeg den springe etter til den selv snur. Jeg lar hunden komme til meg – ingen refser eller korrigeringer der og da. Men jeg tar hunden med meg til setet for fugl og kommanderer sitt og går litt fra den.

Som regel vil en valp ha problemer med å bli sittende lenge uten at den vil prøve å snuse i rypesporene, og da er det tid for korrigering. Det er sitt som skal overholdes i en slik trening og korrigeringen da må avstemmes etter hundens psyke. Valpen vil da ikke forbinde denne korrigeringen med fuglsituasjonen, men med kommandoordet sitt.

Ettergåing
De aller fleste valper/unghunder vil prøve å nå fuglen når den flyr opp – det er en del av instinktet som skal trenes av. Her gjør nok de fleste feil ved å korrigere for hardt i det som hunden opplever som straff i forbindelse med fugl. Det pleier å resultere i treg reiser.

Ellers lar jeg Aylo få lære og erfare selve søket uten noen innblanding fra meg. Dersom den støkker fugl langt unna meg og forfølger, prøver jeg med sitt 1 eller maks 2 ganger. Nytter ikke det – så får den bare fortsette uten noe hyl og skrik. Jeg stopper da og venter til valpen returnerer, og da er det sitt og ro ved rypesetet slik som beskrevet tidligere.

8 måneder
Etter at Aylo nå er blitt 8 måneder, har den for alvor våknet med hensyn til jaktlyst og byttelyst. Den fester solide stander på fugl, reiser djervt og er som det heter ”akseptabel rolig” i oppflukt, men av og til blir det støkk, prelling og litt tjuvreising – slik det egentlig skal være med en valp/unghund.

TRENING PÅ VINTERRYPE: Bildet viser Aylo som her er 8 måneder i en stilfull stand. (Foto: Kjell N. Engen)

Fungere sammen
Så langt i Aylo’s unge liv har vi kommet et langt steg på veien til å bli en god jakthund.

Jeg, som så mange andre, har gjort mange feil i dressuren opp gjennom tidene, men jeg har prøvd å lære av disse, og jeg har lykkes godt med mine siste hunder. Det som er skrevet er hva jeg tror på når det gjelder dressur av min hund.

Det er sikkert mange andre og bedre råd og beskrivelser når det gjelder trening av hunder, og det finnes vel neppe noe fasitsvar på hva som er den riktige eller gale dressur. Det viktigste er at ekvipasjen - eier/hund fungerer slik at begge parter har flest mulig positive opplevelser sammen.

Det som jeg oppfatter som det viktigste i dressuren, er at lederskapet ikke må baseres på ”brutalitet”, men på ærlighet, trygghet og fasthet.

Tromsø, 30. mars 2006.

Kjell N. Engen.