|
| |
Høyner vi jaktkulturen?
15. november 2005 - Trude Giverhaug |
|
Edgar
Henriksen holdt et engasjert og tankevekkende foredrag på klubbhuset til
THK mandag 14.november.
|
Dømming og praktisk jakt
Temaet for kvelden var ”Praktisk jakt og dømming på jaktprøver”, og
foredragsholder viste hvilke dillemma en jaktprøvedommer kan stå ovenfor
når ulike regelverk og lover skal tolkes under ett.
Tilhørerne lot seg ikke be to ganger da det ble invitert til diskusjon.
Fremmer dagens prøveregler etterlevelse av lovverket, dvs Dyrevernloven og
Viltloven? Bør premiene henge høyere enn i dag, slik at nivået på
fuglehundene våre heves?
Dersom vi ønsker å beholde de ulike fuglehundrasenes særpreg, er det da
hensiktsmessig at alle vurderes, bedømmes og avlsgodkjennes etter et sett
kriterier laget for Engelsk setter og Pointer?
|

TANKEVEKKER: Edgar Henriksen (til venstre) fikk i gang en frisk
diskusjon under foredraget. (Foto: Gunnar Marthinsen). |
Sikkerhet og avlivning
Vi fikk høre om jaktprøveordningene i Finland, der fører også må felle
fugl for hunden på jaktprøve. Jaktprøven ligner mer på praktisk jakt - noe
å tenke på også her i landet?
Dermed var vi over på temaet skyteferdigheter og sikkerhet i omgang med
våpen. Er vi godt nok trent på dette området før vi slipper oss løs i
marka og retter hagla mot levende vesener? Er våre skyteferdigheter i
samsvar med lovens krav om human avlivning av dyr – og er sikkerheten til
jakthundene våre godt nok ivaretatt på dette punktet?
|
.jpg)
AVLIVNING:
Loven stiller krav om human avlivning av dyr. (Foto: arkiv). |
Og sist, men ikke minst: kan jaktprøvedommerne
bli bedre? Det ligger vel i sakens natur at man av og til kan være både
misfornøyd og uenig i kritikken hunden får etter en dag i marka.
Alt i alt et innholdsrikt, variert og spennende foredrag, med en dyktig og
erfaren jeger, hundemann og dommer. Og mange engasjerte tilhørere bidro
med egne erfaringer og ”krydder” i form av historier fra det virkelige
liv.
Kvelden ble avsluttet med en oppfordring til alle om å stille på
jaktprøver, for å lære selv, og for å få sin hund bedømt, og for å ha det
trivelig i marka sammen med likesinnede. |
|
 |
|