Siden Tromsø Hundeklubb ble etablert i 1967, hadde det først og fremst vært hundekjøring og brukshund som gjaldt. Der var hundekjørere, men der var også mannfolk i sin beste alder som fattet interesse for jakt. En del av disse karene, for der var ingen kvinner på den tiden, hadde for vane å samle seg på trappa til Svein Ulrik Knudsen i Skolegata, der fru Ranveig serverte kaffe og vafler mens sanne og halvsanne historier fikk bein å gå på. Der var de som mente at tiden var inne til å etablere en egen gruppe for fuglehundinteresserte innenfor Tromsø Hundeklubb. Det var ingen tvil om at denne gruppa måtte dannes under Tromsø Hundeklubbs paraply, for miljøet var på denne tiden nokså beskjedent, og bestod av 10-12 fuglehundinteresserte sjeler.

Høsten 1972 reiste Ole Tennvassås til Harstad for å delta på jaktprøve. Jaktprøver var noe man arrangerte i Narvik- og Harstadområdet og andre steder i landet, men i Tromsø var dette en fremmed aktivitet. At gordonsetter Rapp fra Tromsø rampet seg ut i unghundklassen på sin første prøve, la ingen demper på den gryende entusiasme for sporten. Skulle jaktprøver arrangeres i Tromsø, måtte noen ta regien. Deltakelsen på denne prøven skulle dermed for alvor få fart på etableringen av Fuglehundgruppa.

Det måtte søkes godkjenning for etableringen hos de tilgrensende hundeklubbene, som ikke hadde innvendinger, og i 1973 ble Fuglehundgruppa stiftet. Styret bestod av tre mann. Ole Tennvassås ble valgt til formann, med Tore Nergård og Stein Schwenke som styremedlemmer. En ny æra for fuglehundinteresserte og fuglehundsporten i Tromsø var dermed etablert.

Gruppa ble tilsluttet Fuglehundklubbenes forbund, og det var klart for den første jaktprøven i Fuglehundgruppas regi allerede året etter. Med standsmessig innkvartering på Grand hotell og opprop i sentrum kl 05.30, bar det med chartret ferge over Sandnessundet og deretter over Kvalsundet med Skogsfjordvatnets omkringliggende herligheter og stilfulle stander i tankene. Det la ingen demper på stemningen at styremedlem Nergårds gode forbindelser til et av byens bakerier resulterte kaffeservering og nystekte wienerbrød i denne grytidlige fergekøen ved Sandnessundet. Prøven ble en suksess, og siden den gang, har jaktprøvearrangementene hatt en sentral plass blant Fuglehundgruppas aktiviteter. Det gikk ikke lang tid før vinterprøver også ble arrangert.

Gruppa kunne helt fra de første årene trekke veksler på kontakter og kompetanse som rypeforskerne på rypefarmen ved universitetet satt på. Gjennom dem kom gruppa tidlig inn i et samarbeid med grunneierne ved Skogsfjorvannet, og det var også årsaken til at dette området skulle bli et kjent og kjært prøveterreng helt fram til midt på 1990-tallet. På rypefarmen fikk man også spilt inn kassett med rypelåt, som ble benyttet i trening. På 1980-tallet ble gruppa engasjert i rypetellinger som en del av rypeforskernes kartleggingsarbeid. En av fuglehundsportens og rypeforskningens største kapasiteter, Johan B. Steen, jobbet som professor ved universitetet i Tromsø fra 1971 til 1978, og var i de første årene av Fuglehundgruppas historie en betydelig inspirator for gruppas medlemmer. Steen, i dag en av Fuglehundgruppas æresmedlemmer, var jaktprøvedommer, kjent hundemann og holdt foredrag og instruerte gruppas aktive.

Det var ikke bare jaktprøvene som etablerte seg som et fast innslag i Fuglehundgruppa. Den første tiden møttes medlemmene en gang i måneden for å skryte litt av sine firbente håpefulle. En kort, første periode holdt man til på speiderhytta ved Templarheimen, men den ble raskt forlatt. Siden hadde gruppa tilhold både på bl.a. Nordlysobservatoriet, på skihytta, som ble leid for en tiårsperiode, men som viste seg å være svært utsatt for ramp og hærverk, i Tromsdalshavna, på Bjørntaket og fram til 1995 på Bilco. I 1995-96 satte klubben alle krefter inn på å få bygd sitt eget klubbhus i Kroken, og har siden da hatt fast tilhold der.

 Tradisjonen med å møtes ukentlig, og i perioder annenhver uke, tok etter hvert form, selv om aktiviteten og oppslutningen varierte i perioder. Her har medlemmene hatt en fast arena å møtes på for å trene dressur og sosialisering av både medgjørlige, sarte hundesjeler og tøffinger som intet fryktet. Dessuten har det vært mulighet for en trivelig kaffekopp og av og til et foredrag om hund- eller jaktrelaterte temaer.

Etter etableringen, gikk jungeltelegrafen, og det beskjedne medlemstallet i 1973 økte raskt. I 1980 var det rundt 50 aktive medlemmer og en del passive. Medlemsmassen har svingt noe i disse 30 årene, men har de siste par tiårene variert mellom 50-60 på det laveste og 100 medlemmer. I jubileumsåret er det drøyt 100 medlemmer i gruppa, og mens under etableringen var et rent mannsdominert miljø, er det i dag nesten 30 prosent kvinnelige medlemmer. Endringene i kjønnsrollemønstret gjennom disse årene har derfor også satt spor etter seg i Fuglehundgruppa.

Foruten at gruppa har fungert som en nyttig læringsarena, både for to- og firbente, og har vært en sosial møteplass, har den også gitt tilbud om hund-sau dressur siden midt på 1980-tallet. Det er nå også gjort et vellykket forsøk med dressur mor rein etter samme prinsippet.

Dressurområdet i Kroken har vært nyttig for medlemmer som vil trene lovlig i båndtvangtiden. Terrenget er nå åpent fra 1.juli til 20.august. Medlemmene har dessuten nytt godt av at klubben leier eget treningsområde, der man kan møtes til fellestreninger i marka hver lørdag i vintersesongen.

År om annet har det vært arrangert isfisketur og St.Hanstur, og den årlige rypefesten har vært et fast innslag i gruppas 30-årige historie. At barske menn år om annet og i all hemmelighet har måttet ty til gode venner for å kunne levere sine obligatoriske ryper, har ikke ødelagt for noen.

Rypetellingene, som av flere årsaker ble innstilt midt på 1990-tallet, er de siste to-tre årene blitt revitalisert. Det telles nå både på Kvaløya Nordre Grunneierlags område og i Jøvik og Simavik på Ringvassøy. Når klubben i jubileumsåret har gått til innkjøp av GPS for bruk på rypetellinger, og er i ferd med å ta i bruk et databasert program for bestandsestimering av ryper, vitner det om en jubilant som også følger med på den teknologiske utviklingen.

Fuglehundgruppa har et godt forhold til sine omgivelser, både med tanke på hovedklubben, Tromsø Hundeklubb, til Tromsø Fuglehundklubb, grunneiere i nærområdet og offentlige instanser. Med visshet om dette, samt et stabilt og betydelig  aktivitetstilbud og et medlemstall det er grunn til å være tilfreds med, viste stifterne at etableringen av Fuglehundgruppa den gang for 30 år siden var et klokt valg som har stått seg gjennom tiår med store endringer og stor flyktighet i samfunnet for øvrig.